Hvilke faktorer er viktigst i et økonomisk svakerestilt barns miljø med tanke på lesekompetanse?

Av: Oda

I dette blogginnlegget vil jeg presentere artikkelen «The Ecology of Early Reading Development for Children in Poverty” (2007) av amerikanske Kirsten Kainz og Lynne Vernon-Feagans som du finner i sin helhet her: https://www.jstor.org/stable/pdf/10.1086/518621.pdf?refreqid=excelsior%3A23f3e41a4726780f9425b113ccfbbdff&fbclid=IwAR0i-PUHvgL3bBnCJC5uqiob8nkn1U7dTxEl8DRlPhVULqhTlI_4YM18jA0 Kainz og Vernon-Feagans forsøker å svare på hvordan et fattig barns lesekompetanse er et resultat av forskjellige faktorer i individets sosiale økologi, slik som blant annet familie, klasserom og skolesystem. De konkluderer med at elementer i økonomisk svakerestilte barns økologi som fremmer gode lesekunnskaper, er førskoler som kjører fulle dager, reduserte mengder med barn med lesevansker i ett og samme klasserom, integrering av barn med minoritetsbakgrunn framfor segregering og gjennomføring av omfattende literacy-undervisning tidlig i utdanningsløpet. I slutten av dette blogginnlegget vil jeg trekke inn språkforskeren James Paul Gee, som i likhet med Kainz og Vernon-Feagans, trekker inn viktigheten av en grundig literacy-undervisning tidlig i undervisninga.

Du hørte riktig – jeg sa økologi! Men ikke fra et biologisk perspektiv
Først vil jeg definere hva barnets «ecology» betyr i denne artikkelen, for så å nevne hvilke faktorer begrepet innebærer i artikkelen. Økologi er kanskje kjent for deg i forbindelse med biologi, men i denne artikkelen er det snakk om økologi i form av sosiale og materielle elementer i miljøet rundt barnet, noe som videre kan kategoriseres som en form for human økologi (britannica.com, 2016). Dersom du ønsker å se definisjonen i sin helhet, følg denne lenken: https://www.britannica.com/topic/human-ecology. Definisjonen av barnets økologi i denne artikkelen kan likevel sies å være enda mer nyansert og tar for seg barnets literacy. De definerer det her: «Acquisition of reading skills is the result of the dynamic interaction among child, family, classroom, and school systems: we represent this dynamic interaction as the literacy ecology.” (Kainz og Vernon-Feagans, 2007). Barnets økologi i denne artikkelen handler altså om barnets miljø som påvirker lesekompetansen, nærmere bestemt faktorer som forfatterne omtaler som «child- and family characteristic» som tar for seg blant annet barnets alder når det begynner på førskolen og tekstpraksiser innad i familien. Begrepet tekstpraksis er sosiale praksiser der skrift inngår (Blikstad-Balas, 2016, s. 45) og er i denne situasjonen med på å definere hvordan én spesifikk familie forholder seg til literacy. Videre ser Kainn og Vernon-Feagans på karakteristikk fra klasserommet, undervisninga og skolen som en del av barnets økologi. Dette er omfattende faktorer som blant annet tar for hvorvidt skolen segregerer elever med minoritetsbakgrunn, og om eller i hvilken grad læreren utfører omfattende literacy-undervisning (undervisning i lesing og leseforståelse), og hvor stor andel av elevene som sliter med lesevansker i klassen (Kainz og Vernon-Feagans, 2007).

Metode
Funnene i artikkelen baseres på prøver for nordamerikanske førskolebarn fra et representativt utvalg på 22 000 barn fra cirka 1000 forskjellige førskoleprogram fra 1998 til 1999. Artikkelen opplyser videre om at dette utvalget ble fortsatt testet fram til 8 klasse. Leseprøvene testet blant annet barnas leseforståelse og vokabular. Informasjon om familiekarakteristikk ble samlet inn gjennom intervju med barnas foresatte, hvor de besvarte spørsmål som hvor ofte de besøkte biblioteker, om hvor mye de leste til barnet og hvor mye inntekt de hadde. Lærerne rapporterte karakteristikk om klassen og undervisninga, som for eksempel hvor mye hen gjennomførte omfattende literacy-undervisning og hvor stor andel av barna som hadde lese- og skrivevansker.

Resultat
Funnene i testene og informasjonen samlet inn fra lærere og foresatte, viste at økonomisk svakerestilte barns literacy-økologi ideelt sett burde bestå av førskoler som kjører fulle dager, klasser med lavere konsentrasjoner av barn med lesevansker, integrering av barn med minoritetsbakgrunn framfor segregering gjennomføring av omfattende literacy-undervisning på lave alderstrinn. Sistnevnte faktor er et tiltak som blant annet kan argumenteres for etter å ha hørt om James Paul Gees synspunkter på hvordan skolens literacy-undervisning bør gjøre alle elever i stand til å bruke én felles diskurs og dermed delta i det skriftlige og språklige fellesskapet.

Gee og primærdiskurs og sekundærdiskurs
Gjengitt av Marte Blikstad-Balas i boka Literacy i skolen kan vi lese hvordan den amerikanske språkforskeren James Paul Gee retter kritikk mot skolens literacy-opplæring ved å hevde at den ikke er tilstrekkelig nok ettersom den ikke gjør alle elever i stand til å ta i bruk og forstå skolens akademiske språk (Blikstad-Balas, 2016, s. 39-40). Dette begrunner han med at literacy-opplæringen ikke tar hensyn til at barn er utstyrt med ulike primærdiskurser hjemmefra (ibid.). En primærdiskurs er en forforståelse av ulike praksiser og erfaringer med literacy hvor barns første møte med en skrift- og språkkultur ligger i grunn (ibid.). Barnet vil møte en sekundærdiskurs når det begynner på skolen, altså måter å formidle informasjon gjennom et mer spesialisert språk som er skreddersydd ulike situasjoner og faglige kontekster (ibid.).

En rekke studier har vist at sosial bakgrunn er med på å avgjøre hvor nærme barnets primærdiskurs ligger skolens sekundærdiskurs. Blant annet utførte Shirley Brice Heath en studie i 1983 hvor barn fra middelklassen hadde et betraktelig bedre utgangspunkt for å lykkes i skolen enn barn fra de fattigste familiene (Blikstad-Balas, 2016, s. 38-39). Rikere barn er med andre ord bedre utstyrt hjemmefra når det kommer til bruk av akademisk språk som skolen verdsetter og benytter. Altså hevder at Gee at disse forskjellene burde utjevnes med en solid literacy-opplæring i skolen slik at alle får delta i den skriftlige og språklige sekundærdiskursen som brukes og verdsettes.

Dette kan sees i tråd med artikkelen av Kainz og Vernan-Feagans hvor de presenterer funnet om at en grundig literacy-undervisning tidlig i utdanningsløpet ser ut til å ha hatt en positiv effekt på fattige barns leseferdigheter. Barn med en primærdiskurs som er svært ulik sekundærdiskursen i skolen, burde med andre ord få mulighet til å delta i et språklig fellesskap på lik linje med økonomisk sett mer privilegerte barn – et tiltak som blant annet kan komme i form av en omfattende literacy-undervisning tidlig i utdanningsløpet.

Kilder:

Gee, J.P. gjengitt i Blikstad-Balas, M (2016) Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. 

Kainz, K. og Vernon-Feagans, L. (2007) The Ecology of Early Reading Development for children in Poverty, i The Elementary School Journal, Vol 107. Tilgjengelig fra: https://www.jstor.org/stable/pdf/10.1086/518621.pdf?refreqid=excelsior%3A23f3e41a4726780f9425b113ccfbbdff&fbclid=IwAR0i-PUHvgL3bBnCJC5uqiob8nkn1U7dTxEl8DRlPhVULqhTlI_4YM18jA0 (Hentet: 1. oktober 2019).